Tre skjæring
Dyrehodestolpe
“På mine reiser, frem og tilbake til dødsriket, voktes jeg av mektige beist med gapende kjever. De fem er bundet med rangler, slik at ingen kan passere blikket deres ubemerket.”
Dette er en av de fem kjente dyrehodestolpene fra Oseberggraven. De er fantastisk utskjæret og ville ha krevd betydelige ferdigheter å lage, selv for erfarne treskjærere.
Basert på kvaliteten på utskjæringene har noen av dem blitt tilskrevet en såkalt "mester" og andre til en"lærling".
Stans opp et øyeblikk og se på de hissige ansiktene, de sammenbitte tennene og de svulmende øynene. Gå deg vill i de komplekse mønstrene som dekker stolpene fra topp til bunn. Hvis du ser nøye etter vil du se at det er små beist som griper hverandre. Dette er mystiske skapninger, og mange har brukt mye tid på å tolke og forstå dem. Nå er det din tur.
Det er en stående vits som sier at "hvis en arkeolog ikke vet hva en ting er, er det bare å kalle det en rituell gjenstand!. Det store spørsmålet er hva de var ment for da de ble plassert inne i graven for nesten 1200 år siden? Arkeologer og historikere har stilt dette spørsmålet i mer enn et århundre.
Selvfølgelig er arkeologer (for det meste) nøye med å ikke si noe sikkert om noe. Men i dette tilfellet kan de være inne på noe når de sier at de er brukt i ritualer.
Fire av dyrehodene ble plassert rundt sengen der de døde lå, og ett lå ved skipets baug. De kan ha vært bundet til noe, eller båret rundt, kanskje i en prosesjon?
Noen mener de er katter, andre ser drager, andre igjen hunder eller ulver. Vi vet at de fire hodene mest sannsynlig hadde et rep tredd gjennom munnen, bundet til andre gjenstander, hvorav noen kunne lage en raslende lyd.
På grunn av deres skremmende utseende og de gripende beistene skåret inn i dem, tenker man at de er beskyttende skapninger ment å passe på de døde eller lede dem videre inn i det hinsidige.
Sannheten er at vi ikke vet (ennå) hva de er til. Men bare det å prøve å finne det ut er spennende. Hvorfor ikke prøve selv. Hva tror du disse eldgamle skapningene representerer?
Lokk fra vikingtid
“Da jeg skar ut dette, forestilte jeg meg den enøyde på hans reise. Så gikk jeg i hans spor, mektig blant menneskene. Måtte hans visdom beskytte min slekt når jeg ikke er mer. For alltid.”
​
På dette lokket, funnet i Oseberggraven, har det blitt risset inn en såkalt "valknute", et vanlig, men mystisk symbol ofte forbundet med Odin, høvdingen blant guder.
​
Kanskje symboliserer det en hellig treenighet, og kan ha hatt beskyttende egenskaper. Andre hevder at det indikerer (menneske) ofring. Sannheten er at symbolets mening rett og slett er skjult for oss.
Bruk et øyeblikk på å følge de enkle linjene. Det er som om de aldri slutter eller aldri virkelig begynner. Forestill deg at du rister dette, og spør deg selv, hva betyr det for deg?
Stol fra vikingtid
“Da jeg satt høysetet var ingenting skjult for meg. Derfra skrek jeg inn i det hinsides, og tusen stemmer fra mørket ville dele sine hemmeligheter med meg – på godt og vondt.”
​
Denne stolen ville ikke være helt feilplassert i en klassisk IKEA-samling. Likevel er den nesten 1200 år gammel, funnet i Oseberggraven, og det er mer ved dette setet enn man ser.
​
I vikingtiden kan noen stoler kan ha hatt en betydning utover komfort. De kan ha symbolisert makt, slik troner gjør, eller fungert som en opphøyd scene for magiske ritualer.
​
Skrifter fra middelalderen tyder på at Odin hadde en trone kalt Lidskjalf. Herfra kunne han se alt som skjedde i verden. Mange små stolformede amuletter fra vikingtiden forsterker mysteriet.
​
Tenk deg hvilke avgjørelser som kan ha blitt tatt fra dette setet, hvilke ritualer som ble praktisert her, eller hvor mange late dager noen satt på dette gamle hvilestedet.
Slededrag fra vikingtid
“Jeg gledet meg over de virvlende formene, den jevne overflaten, og den solide kroppen av utskåret tre. Mitt sinn pleide å reise gjennom de utskårne sprekker på overflaten, mens kroppen min beveget seg over landet.”
​
Dette godt bevarte slededraget ble sannsynligvis brukt til å dra sleder eller vogner. Den ble funnet i Oseberggraven, og dens staute utseende skjuler dens sanne alder.
De få tregjenstandene som er bevart tyder på at skandinavene var usedvanlig dyktige håndverkere i vikingtiden, uansett hvilken overflate de bearbeidet.
​
De bevarte eksemplene har noe veldig personlig over seg. Bare prøv å forestille deg at hver gjenstand representerer år med trening, erfaringer og levd liv.
Gjenstandene gjenspeiler livet og ideene til de som skapte dem. Når du vet dette, hva er det du har skapt som du vil skal leve videre gjennom tidsaldrene?
HaÌŠndtein fra vikingtid
“Livet vårt henger i skjebnetråder, spunnet av tre vevere ved foten av Yggdrasil. Likevel spant også jeg mine egne tråder, og mange er de som angret på skjebnen sin, enda mer da jeg viste den til dem.”
​
Dette er en håndtein til å spinne ulltråder med. Ved å henge stokken med vekten ned fra en bylt av råull og raskt rotere den, kan man lage den fineste tråd. Spinneprosessen kan ta dager, uker, eller til og med måneder.
​
Spinning og veving har i islandske skrifter fra senmiddelalderen, så vel som greske og romerske kilder, blitt knyttet til magisk påvirkning, eller forutsigelse av skjebnen og til profetier.
​
Kanskje ritualisert spinning ga tilgang til skjult kunnskap. Kanskje, eller kanskje ikke, eller kanskje begge deler. Tenk på det slik: De fleste hammere brukes til snekring, men noen brukes til å dømme i retten. Har dermed alle hammere i seg lovgiverens makt?
Gå til:
